ogive
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ogiven, ogiver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ogiven
ubestemt form flertall
ogiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åʃi:´v]
ETYMOLOGI
fra fransk ogive 'spissbue', til latin augere 'øke, styrke'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur