Det Norske Akademis Ordbok

ogive

ogive 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ogiven, ogiver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ogiven
ubestemt form flertall
ogiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åʃi:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ogive 'spissbue', til latin augere 'øke, styrke'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur, sjelden
glasiologi
 ett av flere vekselvis mørke og lyse bue-, bølgeformede bånd på tvers av bretunge