Det Norske Akademis Ordbok

offensiv

Likt stavede oppslagsord
offensiv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; offensiven, offensiver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
offensiven
ubestemt form flertall
offensiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´f:aŋsiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk offensive, substantivert av adjektivet offensif; jf. offensiv (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
angrep
 | til forskjell fra defensiv
EKSEMPLER
  • strategisk, taktisk offensiv
  • en militær offensiv
UTTRYKK
gå til offensiv
innlede et angrep
  • hæren gikk til offensiv mot basene i fjellene
     (Klassekampen 03.06.2016/14)
  • nordmennene gikk sjelden til offensiv med flere enn fem [spillere]
     (VG 26.06.1953/7/1)
ta/gripe offensiven
gå til angrep
; ta initiativet
  • [jeg] førte krigen over i hans eget land, tabte taalmodigheden og greb offensiven
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 202)
  • [Welhaven har] grebet offensiven for at faa armrum for den digteriske virksomhed
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 210 1896)
  • vi tar offensiven
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 199)
  • nederlaget i Ardennene ødela den tyske hærs potensiale for å gripe offensiven i vest
     (Vera Henriksen Luftforsvarets historie 1 535 1994)
  • enkefru Utne kommer tjue minutter for sent …, blussende og forpustet, men hun tar straks offensiven
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
på offensiven
i angrepsposisjon
  • firmaet er på offensiven, og synes å stå midt i flere transaksjonsprosesser
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
  • jeg visste at jeg måtte komme meg på offensiven, begynne å slå tilbake
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • Tom følte seg på offensiven
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • han følte seg trygg, full av selvtillit. Litt susete, men på offensiven
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)