Det Norske Akademis Ordbok

odør

odør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; odøren, odører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
odøren
ubestemt form flertall
odører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[odø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk odeur, av latin odor 'duft, vellukt; stank'
BETYDNING OG BRUK
1 
duft
; lukt
SITATER
  • odøren var liflig og noe helt annet enn sumpstanken som rev i nesen hvorhen vi gikk her
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • [osten] var uforlignelig i sin odør, smak og særegenhet
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
2 
ubehagelig, vond lukt
SITATER
  • av fru Braachs betjent hadde det luktet stald, det var nu en værre odør!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 16 1923)
  • lukten av fleskebetene er rent pikant i den almindelige og helt ubeskrivelige odør som fyller rummet
     (Morgenbladet 1931/42/7/1)
  • rynke litt på nesa over den vellagrede odøren av rødvin som alltid omga denne mannen
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • Honningsvåg sliter med en grusom odør
     (Ole Paus Pauspoeten 231 2020)
     | i visen «Fiskeren Trygg (Nytt fra distriktsnorge)»