obstakel
substantiv
BØYNINGet; obstakelet, obstakeler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
obstakelet
ubestemt form flertall
obstakeler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpsta:´kəl]
ETYMOLOGI
fra latin obstaculum, til obstare 'stå midt imot;
hindre'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
hindring
SITAT
-
affæren synes at møde obstakler