obskurant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; obskuranten, obskuranter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
obskuranten
ubestemt form flertall
obskuranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpskura:´nt]
ETYMOLOGI
etter tysk Obskurant, fransk obscurant, fra latin obscurans (genitiv obscurantis), presens partisipp av obscurare 'formørke'; jf. suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
litterært
SITATER
-
en gammel soldat og frihedsmand blæser til angrep paa obskuranten!
-
det ligger i ordet obscurus ikke noe foraktelig i retning av det moderne uttrykk obskurant, snarere en hyklet ydmykhet