Det Norske Akademis Ordbok

obskurant

obskurant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; obskuranten, obskuranter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
obskuranten
ubestemt form flertall
obskuranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpskura:´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Obskurant, fransk obscurant, fra latin obscurans (genitiv obscurantis), presens partisipp av obscurare 'formørke'; jf. suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
litterært
SITATER
  • en gammel soldat og frihedsmand blæser til angrep paa obskuranten!
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 234)
  • det ligger i ordet obscurus ikke noe foraktelig i retning av det moderne uttrykk obskurant, snarere en hyklet ydmykhet
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 22 1942)