obse
verb
BØYNINGobset, obset, obsing 
preteritum
obset
perfektum partisipp
obset
verbalsubstantiv
obsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`psə]
ETYMOLOGI
avledet av adjektivet obs
BETYDNING OG BRUK
sjelden
observere
; iaktta
SITAT
-
jeg obset mange intriger(Dagbladet 1969/83/6/5)