Det Norske Akademis Ordbok

obligasjon

obligasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; obligasjonen, obligasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
obligasjonen
ubestemt form flertall
obligasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbligaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin obligatio (genitiv obligationis) 'det å binde(s); skyldighet', avledet av obligare 'binde fast til'
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, sjelden, særlig om formuerett
 forpliktelse
 | jf. obligasjonsrett
2 
økonomi
 rentebærende verdipapir utstedt av en offentlig eller privat virksomhet
SITATER
  • aktiebreve og obligationer
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 131 1896)
  • [han] fordelte hva han hadde av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner og fast eiendom
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 374 1996)
  • når rentenivået faller, stiger prisen på obligasjoner
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 23.03.2015)
  • Oljefondet har en ambisjon om å være investert 60 prosent i aksjer, 35 prosent i obligasjoner og 5 prosent i næringseiendom
     (dn.no (Dagens Næringliv) 26.03.2015)
2.1 
gjeldsbrev hvor fast eiendom eller løsøre stilles som sikkerhet for betaling av gjelden
; pantobligasjon
SITATER
  • saa var det min store obligation: den forfalder nu paa mandag
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 10)
  • [bonden vil komme] til at sælge hesten, gjøre obligation
     (Jonas Lie Gaa paa! 6 1882)