objektivere
verb
MODERAT BOKMÅLobjektiverte, objektivert, objektivering 
preteritum
objektiverte
perfektum partisipp
objektivert
verbalsubstantiv
objektivering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbjəktive:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
især filosofi
gjøre til eller behandle som objekt
; gjøre (en forestilling) til virkelighet
SITAT
-
kirkens transcendensaspekt kan overhodet aldri objektiveres(Kirke og Kultur 1971/2/90)
2
gjøre til passiv gjenstand for observasjon, undersøkelse
; behandle som objekt
EKSEMPEL
-
objektiveringen av kvinner
SITAT
-
individet objektiveres og avindividualiseres. En funksjonshemmet arbeidssøker risikerer for eksempel at arbeidsgiver kun ser funksjonsnedsettelsen, ikke ferdigheter og kvalifikasjoner(Jan Tøssebro Hva er funksjonshemming (2021) 78)