objektasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; objektasjonen, objektasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
objektasjonen
ubestemt form flertall
objektasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbjektaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin obiectatio (genitiv obiectationis), verbalsubstantiv til obiectare 'fremholde (noe for noen), bebreide
(noen noe)'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
innvending
SITAT
-
[det kan innvendes at innsamling av folkloristisk stoff] ei lader sig indordne under en bestemt videnskabelig branche. Denne objectation er dog huul(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 292 (1848) Jørgen Moe)