obi
substantiv
BØYNINGen; obien, obier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
obien
ubestemt form flertall
obier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:´bi]
ETYMOLOGI
fra japansk
BETYDNING OG BRUK
1
bredt silkebelte til kimono e.l.
SITAT
-
mot de dempede farvene i kjolen stod det brogede, stormønstrede silkebelte, obi’en – alltid valgt med den mest raffinerte sans for farvesammensetning