obelisk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; obelisken, obelisker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
obelisken
ubestemt form flertall
obelisker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ob(ə)li´sk]
ETYMOLOGI
fra gresk obeliskos, diminutiv av obelos '(steke)spidd'
BETYDNING OG BRUK
frittstående, firesidet, smal steinstøtte med pyramideformet
topp (i det gamle Egypt symbol på høyere guddom)
SITATER
-
Obelisken fra Luxor
-
damperne drog forbi obelisken [i Port Said]
-
obeliskens form tegner et gammelt fruktbarhetssymbol som uttrykker at jorden reiser seg mot himmelen for å forenes med solen
-
[pestsøylen fremstår som] en obelisk av skyer