Det Norske Akademis Ordbok

obduksjon

obduksjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; obduksjonen, obduksjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
obduksjonen
ubestemt form flertall
obduksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbdukʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin obductio (genitiv obductionis), verbalsubstantiv til obducere, se obdusere
BETYDNING OG BRUK
medisin
 det å obdusere(s)
; likåpning
SITATER
  • hurtigheden af dødsfaldet og obductionen vakte almeen mistanke om forgivelse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 236)
  • nattlige obduksjoner i gravkjelleren
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 295 1949)
  • det vil bli foretatt obduksjon ved Rettsmedisinsk Institutt
     (Kari Bakke Gråspurven 32 1974)