nys substantiv BØYNINGen / et; nysen / nyset, nys genus maskulinum / nøytrum ubestemt artikkel en / et bestemt form entall nysen / nyset ubestemt form flertall nys UTTALE[ny:s] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til nyse BETYDNING OG BRUK det å nyse (særlig en enkelt gang) EKSEMPEL en kraftig nys SITAT han klarte å undertrykke et nys (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 166 1985)
