nynn - Det Norske Akademis ordbok

nynn

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; nynnet, nynn

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

nynnet

ubestemt form flertall

nynn

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[nyn:]

ETYMOLOGI

avledet av nynne

BETYDNING OG BRUK

det å synge svakt og lavt med lukket munn

; nynning

SITATER

det første nyn, din læbe kunde nemme

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 51)
et nyn af vellyd

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 183)
gennem grubens krumme gange lyder nyn af drypvands-sange

(Henrik Ibsen Brand (1885) 255)
unge mødres nynn i nyreist hjem

(Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 81 1929)

summende lyd som minner om svak syning med lukket munn

SITATER

overført

ungdommens hujen og nynn

(Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 184)
[havet har] rørt sig med svakt nyn hele dagen

(Gabriel Scott Kilden 88 1918)
nynn og summ av insekter

(Peter Egge Hansine Solstad 182 1925)
en duft av treverk og tepper og diskrete nynn av kommende familiemiddag

(Johan Borgen Lillelord 7 1955)