Det Norske Akademis Ordbok

nuve

nuve 
substantiv
BØYNINGen; nuven, nuver
UTTALE[nu:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig variantform til nuv
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 sau med korte ører
dialektalt
 hummer uten klør
SITAT
  • naar saa fiskeren haler op [teinen], sitter her en stakkers nue tilbake, som en likesaa godt kan hive ut, [fordi en krabbe har klippet begge klørne av den]
     (Gabriel Scott Kilden 165 1918)