Det Norske Akademis Ordbok

nurk

nurk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; nurket, nurk
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
nurket
ubestemt form flertall
nurk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nurk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til dialektalt nurke 'knirke'
BETYDNING OG BRUK
lite, tettvokst menneske
 | jf. fornurket
mest spøkefullt
 lite barn
SITATER
  • hvert nyfødte nurk av en barnesjel er et kjempemessig håp som kommer til verden
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 193 1985)
  • rundt barselsengen sto familien og betraktet nurket i morens armer
     (Tore Renberg En god tid 48 2000)
  • et lite nurk, en blanding av deg og meg, hadde ikke det vært fantastisk?
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)