nunchako
substantiv
BØYNINGen; nunchakoen, nunchakoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nunchakoen
ubestemt form flertall
nunchakoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nuntsja´ko]
ETYMOLOGI
fra japansk
BETYDNING OG BRUK
orientalsk forsvars-håndvåpen, sammensatt av to trestokker
forbundet med en kjetting eller tykk snor
SITATER
-
et slagvåpen, en såkalt nunchako, traff meg(Aftenposten 1995/511/3/3)
-
overfallsmannen … slo Anders i bakken med det livsfarlige slagvåpenet nunchako(Dagbladet 10.06.1997/23)