numre verb BØYNINGnumret, numret, numring preteritum numret perfektum partisipp numret verbalsubstantiv numring FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[no`mrə] ETYMOLOGI til nummer BETYDNING OG BRUK mest dialektalt nummerere (særlig sette nummer på tøy e.l) | jf. navne SITAT navne [undertøyet] og numre det (Knut Hamsun Ringen sluttet I 260 1936)
