numeral
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; numeralet, numeraler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
numeralet
ubestemt form flertall
numeraler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[numəra:´l]
ETYMOLOGI
substantivering av latin numeralis 'som har med tall å gjøre', avledet av numerus 'tall'; jf. numeral (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap, foreldet
SITAT
-
numeraler, d. e. talord, udtrykke 1) bestemte antal, 2) hvilke i tallet eller ordenen der menes
2
foreldet, sjelden
antall
SITAT
-
han maa have brugt et meget stort numeral af danske dalere(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 122)