nukleasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nukleasjonen, nukleasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nukleasjonen
ubestemt form flertall
nukleasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nukleaʃo:´n]
ETYMOLOGI
trolig fra engelsk nucleation, avledet av nucleate; se nukleere; etter mønster av latinske verbalsubstantiver
BETYDNING OG BRUK
fysikk
det at atomer eller molekyler nukleerer, danner klynger
; nukleering
SITATER
-
problemer knyttet til beleggdannelse i vann og væsker studeres med hovedvekt på nukleasjon, krystallvekst og kolloidal kjemi(Aftenposten 03.09.1981/40)| jf. kolloidal
-
[boblene i champagne kan bare] oppstå ved at CO2-molekyler kommer i kontakt med en eller annen ørliten feil i glasset, enten en ujevnhet eller en mikroskopisk celluloserest fra tørkekluten, som forårsaker den såkalte primære nukleasjon(e24.no 02.07.2019)| jf. primær