Det Norske Akademis Ordbok

nugge

nugge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLnugget, nugget, nugging
preteritum
nugget
perfektum partisipp
nugget
verbalsubstantiv
nugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nu`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til gnu
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 gni
; skubbe (til)
; nappe (i)
; støte, dytte (til) for å gjøre oppmerksom på noe e.l.
EKSEMPEL
  • fisken går bare og nugger
     | biter ikke ordentlig
SITATER
1.1 
dialektalt
 drive, skyve ved små puff, støt
SITATER
  • baklenges måtte han nugge sig [ut av revehiet]
     (Carl Vestaberg Rev 42 1929)
  • hun nugget ham bort til bordet
     (Magnhild Haalke Allis sønn 12 1935)
dialektalt
 spare (sammen) på en gjerrig måte
; gnikke og gnu
SITAT
  • de kronene, han hadde nugget sammen i vinterens løp
     (Johan Falkberget Det høie fjeld 19–20 1928)
dialektalt
 naske
; kvarte
SITAT
  • der er et stort sprang fra at nugge til at stjæle. Nugge er sport det
     (Severin Lieblein Bedre Mands Barn (1926) 81)