nubbe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nubben, nubber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nubben
ubestemt form flertall
nubber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nu`b:ə]
ETYMOLOGI
fra svensk nubbe
BETYDNING OG BRUK
muntlig
dram
; sup
SITATER
-
jeg satt og tok meg et par nubber
-
kaffe og nubbe(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 135 2021)