novitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; noviteten, noviteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
noviteten
ubestemt form flertall
noviteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[novite:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Novität, fra latin novitas
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
noe nytt (f.eks. en ny bok)
; nyhet
SITAT
-
den første novitet [på programmet] var Sibelius’ 7. symfoni(Nationen 1931/232/4/2)