novasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; novasjonen, novasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
novasjonen
ubestemt form flertall
novasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[novaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin novatio (genitiv novationis), til novare 'fornye'
BETYDNING OG BRUK
1
jus
forandring i rettsforhold
2
språkvitenskap
ny form
EKSEMPEL
-
en språklig novasjon
SITAT
-
østnorske novasioner