notat - Det Norske Akademis ordbok

notat

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; notatet, notater

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

notatet

ubestemt form flertall

notater

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[nota:´t]

ETYMOLOGI

fra latin notatum, perfektum partisipp av notare, se notere

BETYDNING OG BRUK

nedtegnet bemerkning, kommentar (til senere bruk)

EKSEMPEL

SITATER

i et notat i sykehusets journal, nederst på side åtte, ble det bemerket at Maren Gripe hadde blandet melk og talkum i en boks og smurt det på føttene

(Øystein Lønn Maren Gripes nødvendige ritualer LBK 1999)
hennes … bøker er … fulle av understrekninger og notater

(Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 43 2005)

1.1

alt som noteres ned ved en bestemt anledning (f.eks. en forelesning)

; ark e.l. med nedtegnelser

EKSEMPEL

SITATER

han fylte referatbok på referatbok med notater

(Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 63 1956)
hele filen er på femtiseks sider, mesteparten notater

(Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
etter tre måneders arbeid avsluttet jeg reinskrivningen av Ludvigs notater

(Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)

administrasjon

kort redegjørelse (særlig til intern bruk)

EKSEMPEL

i et internt notat kom det frem at bedriften bevisst hadde ført kundene bak lyset

SITAT

jeg skriver et strengt fortrolig notat til statsministerens kontor om dette møtet

(Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)