notabene
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; notabenet, notabener 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
notabenet
ubestemt form flertall
notabener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[notabe:`nə]
ETYMOLOGI
substantivering av notabene (adverb)
BETYDNING OG BRUK
1
tegnet, forkortelsen NB
2
påminnelse
; varsko
; advarsel
SITATER
-
der er en satirisk tone i Statsborgerens sidste notabene til denne embedsmand(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 212)
-
som et notabene nevner vi at Oscarshall slott er åpent for publikum hver søndag(Aftenposten Aften 19.06.1986/2)
-
det [ble] i ettertid skrevet ytterligere et notabene i kirkeboken