notabel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; notabelen, notabler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
notabelen
ubestemt form flertall
notabler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nota:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
substantivering av notabel (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold, mest i flertall
høytstående og fremragende person
| jf. stormann
SITATER
-
prindsen og de throndhjemske notabler
-
i denne perioden vokste det frem en ny økonomisk, sosial og politisk klasse i hele den arabiske del av Midtøsten, de såkalte notabler eller stormenn(Aftenposten 05.01.1998/14)