norskekonge
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
mest i bestemt form
Norges konge
; nordmennenes konge
SITATER
-
befolkningen rømte til skogs da de hørte ryktene om hans [dvs. Olav den helliges] ankomst og gjemte bort sine verdisaker, så de ikke skulle falle i norskekongens klør(VG 06.07.1961/4)
-
i Finderup på Jylland i 1286 ble kong Erik drept. Dronninga, erkebiskopen og norskekongen – det var mange som hadde interesse av å se Erik Klipping død(Klassekampen 17.01.2021/1)
-
norskekongen [opplyste] at han håpet at de ville nå Oslo 7. juni, nøyaktig fem år etter at han måtte forlate sitt land(Tore Rem Olav V. Krigeren 437 2021)