Det Norske Akademis Ordbok

nordpå

nordpå 
preposisjon, adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
preposisjon
 på, i den nordlige delen av (noe)
SITAT
1.1 
adverb
 i nord (særlig i Nord-Norge)
SITATER
  • [jeg] måtte sidde der nordpå i min afkrog
     (Henrik Ibsen En folkefiende 12 1882)
  • han hadde gått befalsskolen og var stasjonert nordpå et sted
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • han kom fra en stat nordpå, på grensen mot Canada
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • de 12 sangene fra [platen] «Ord fra en fjord» har særlig slått av nordpå, hvor folk kjenner seg igjen i språk og lokal koloritt
     (Ola Bremnes 46 sanger i all enkelhet 7 2008)
     | i kommentar til platen
  • noen har sagt om Karl Erik Harr, at der hvor det finnes noen ledige veggflater i et offentlig bygg nordpå, går det ikke lang tid før Karl Erik Harr er på plass med penslene sine
     (Tommy Sørbø Karl Erik Harr 38 2024)
2 
preposisjon
 i retning nordover
SITAT
2.1 
adverb
SITATER
  • stormen foer atter nordpaa i ryttermantel graa
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 88)
  • rejse nordpaa
     (Jonas Lie Rutland 97 1880)
  • om et år skulle han pensjonere seg og flytte nordpå
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)