nobile
substantiv
BØYNINGen; nobilen, nobiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nobilen
ubestemt form flertall
nobiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nå:´bilə]
ETYMOLOGI
substantivert form av italiensk nobile 'adelig'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
fornem person
; adelsmann
SITAT
-
med feilaktig flertallsformjeg ægter datteren af en genuesisk nobili(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 259)