Det Norske Akademis Ordbok

noaide

noaide 
substantiv
BØYNINGen; noaiden, noaider
UTTALE[nåai`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra samisk noaidi
BETYDNING OG BRUK
religionsvitenskap, etnografi
 person som etter gammel samisk oppfatning blir ansett for å kunne kommunisere med åndeverdenen og formidle åndenes vilje, via ritualer med runebomme og påfølgende transe
 | jf. sjaman, angakok
SITATER
  • høvdingen for dem som … fulgte fjeldene langs indre-bygden var noaiden Rasu Rastece
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 15, 1919)
  • ved inngangen til 1700-tallet kunne noaidene ennå utføre sine ritualer uten bekymringer for lensmann eller prest
     (Ivar Bjørklund Fjordfolket i Kvænangen 141–142 1985)