neume
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; neumen, neumer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
neumen
ubestemt form flertall
neumer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nøi`mə]
ETYMOLOGI
fra mellomfransk neume, av latin neuma, pneuma 'melodi, melodinotasjon', muligens til gresk pneuma 'åndedrett'
BETYDNING OG BRUK
musikk, især i middelalderens kirkemusikk,
mest i flertall
notasjonstegn (for enstemmig sang) som angir melodibevegelsens
retning, men ikke notehøyde og -lengde
EKSEMPEL
-
gregoriansk sang notert med neumer
SITAT
-
undertiden skiltes musikken ut i to særlige melodibøker, trykt med «neumer», middelalderens noteskrift