nestorianer
substantiv
BØYNINGen; nestorianeren, nestorianere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nestorianeren
ubestemt form flertall
nestorianere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nestoria:´nər]
ETYMOLOGI
avledet av mannsnavnet Nestorios, navn på en patriark som ble dømt som kjetter på konsilet i Efesos
i 432, med suffikset -aner
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie
tilhenger av et kristent kirkesamfunn som bekjenner seg
til Nestorios’ lære, som bl.a. går ut på at Kristus er to personer
og to naturer, én med en guddommelig natur og én med en menneskelig
natur
| har bl.a. hatt stor utbredelse på iransk område og i Sør-India