nerd - Det Norske Akademis ordbok

nerd

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; nerden, nerder

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

nerden

ubestemt form flertall

nerder

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[nær-d]

ETYMOLOGI

fra engelsk nerd, opprinnelig amerikansk-engelsk slang, av uviss opprinnelse

BETYDNING OG BRUK

muntlig

intelligent person med snevert interessefelt og liten sosial begavelse

; menneske som er helt oppslukt av én eneste hobby eller interesse

; (ofte:) fagidiot

SITATER

jeg var en nerd på high-school, innrømmet president Bill Clinton

(VG 26.07.1994/41–49)
[astrofysikeren] må ha vært en nerd før ordet ble oppfunnet

(Pernille Rygg Sommerfugleffekten 209 1995)
folk som interesserte seg for middelalderen ble ansett som særinger og «nerder»

(Arbeiderbladet 1995/302/tillegg/3/3)
hvis du er en nørd, har San Jose et av verdens gildeste tekniske museer

(Dagens Næringsliv 05.01.2002/24)
hvorfor blir man ofte kalt «nerd» hvis man er flink på skolen? Å være nerd forbinder jeg med å være lite sosial og å tilbringe all sin tid foran en dataskjerm eller med nesa nedi en bok

(Aftenposten 2005/387/Kultur/27/5)
nerder med briller

(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
innen sjakk har … merkelappen «vidunderbarn» gjennomgått en distinkt negativ utvikling, fra gudsbenådet naturtalent til nerd og broiler

(Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
– Kaller du meg nørd? – Har ikke du lært deg alvespråket fra Ringenes herre?

(Nora Dåsnes Ubesvart anrop 26 2021)
jeg var … en nerd til å systematisere og samle, fra det første herbariet på barneskolen til de store kartleggingene og utredningene i voksen alder

(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 99 2021)
jeg kan ikke være den første i skolegården. Da vil alle tro at jeg er nørd

(Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 31 2021)

muntlig

idiot

EKSEMPEL