Det Norske Akademis Ordbok

neofytt

neofytt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; neofytten, neofytter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
neofytten
ubestemt form flertall
neofytter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[neofy´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin neophytus 'novise', fra gresk neophytos 'person som er nyomvendt til kristendommen', substantivering av adjektivet neophytos, grunnbetydning 'nyplantet', sammensatt av neo; jf. neo- og en avledning av phyein 'frembringe; vokse'
BETYDNING OG BRUK
nyomvendt person
; nylig innviet person
SITATER
  • videnskaben er ikke – som en begejstret neophyt nylig har sagt – «bankerot»
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 455 1917)
  • neofytenes hvite kjortler
     (Trond Berg Eriksen Augustin 116 2000)
  • mithraismen var … et mannsforbund hvor kvinner ikke hadde adgang, og under innvielsesritualet måtte neofytten sitte naken og bakbundet med bind for øynene
     (Bernt Rougthvedt Riverton 454 2007)
  • den maoistiske neofyten
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Skyggeboken 353 2019)