neise
verb
BØYNINGneiste, neist, neising 
preteritum
neiste
perfektum partisipp
neist
verbalsubstantiv
neising
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[næi`sə]
ETYMOLOGI
av norrønt hneisa 'skjemme ut; vanære; spotte'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
ergre, tirre, håne ved fornærmende hentydninger e.l.
SITATER
-
han skulde neise ham, saa det skulde smage som salt i sure øine
-
skabningen nappes og næses og narres