negotie
substantiv
BØYNINGen; negotien, negotier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
negotien
ubestemt form flertall
negotier
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin negotium, av nec 'ikke' og otium 'fritid'; jf. fransk négoce
BETYDNING OG BRUK
foreldet
handel
; handelsaffære
SITATER
-
[skipperen skulle handle] paa egen negosje| for egen regning
-
negotien til de ludede flyndrer
-
ved kysten måtte [Tordenskjold] ikke opholde sig med egen partikulær negotie under 1000 riksdalers straff(A-magasinet 24.01.1929/2)