Det Norske Akademis Ordbok

negotie

negotie 
substantiv
BØYNINGen; negotien, negotier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
negotien
ubestemt form flertall
negotier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nego:´(t)siə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin negotium, av nec 'ikke' og otium 'fritid'; jf. fransk négoce
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 handel
; handelsaffære
SITATER
  • [skipperen skulle handle] paa egen negosje
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 199 1879)
     | for egen regning
  • negotien til de ludede flyndrer
     (Christian Koren-Wiberg Janicke Woltmann 104 1905)
  • ved kysten måtte [Tordenskjold] ikke opholde sig med egen partikulær negotie under 1000 riksdalers straff
     (A-magasinet 24.01.1929/2)