Det Norske Akademis Ordbok

nedkomst

nedkomst 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nedkomsten, nedkomster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nedkomsten
ubestemt form flertall
nedkomster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ne:`dkåmst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Niederkunft; til nedkomme
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å nedkomme
; forløsning
; fødsel
EKSEMPEL
  • vente sin nedkomst
SITATER
  • jeg [mottok] et brev fra Mathea der meddelte mig den sørgelige efterretning at svigerinden nogle dage efter nedkomsten havde forladt denne verden
     (Conradine Dunker Gamle Dage (1909) 276)
  • mor har fortalt at hun ønsket seg så inderlig en jente inniblant, og ved hver ny nedkomst var skuffelsen stor både for henne og for bygdas kvinner, som delte hennes håp
     (Johs. Andenæs Et liv blant paragrafer 15 1987)
  • stillingen hun lå i under nedkomsten
     (Karin Sveen Hannas hus 156 1991)
  • Astrid måtte fortelle medfølende nabokjerringer det hun visste om Ingeborgs plutselige nedkomst
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • hun har nå passert åttende måned av svangerskapet, altså kan nedkomsten faktisk skje når som helst
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
2 
det å komme ned
; nedstigning
EKSEMPEL
  • nedkomsten fra tinden er vanskelig
SITAT
  • vi kom ut på samme henge-skavlen, og måtte tilbake, og vi syntes ikke det så ut til nedkomst på noen kant
     (Fridtjof Nansen Frilufts-liv 54 1916)