Det Norske Akademis Ordbok

nederlender

nederlender 
substantiv
BØYNINGen; nederlenderen, nederlendere
UTTALE[ne:`dərlendər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Niederländer, jf. stedsnavnet Nederland og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 person fra Nederlandene, landområde som i dag tilsvarer Nederland og Belgia
SITATER
  • nederlænderne [gjorde] opstand mod Philip den 2dens tyrrani
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 142)
  • nederlenderne [åpnet] dikene, vannet flommet inn, felttoget gikk i stå [under den fransk-nederlandske krig]
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
person fra Nederland
; innbygger av Nederland
SITAT
  • nederlendere [er] et av Europas mest ukonvensjonelle og uforutsigbare folk
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 120 2004)