Det Norske Akademis Ordbok

neandertaler

neandertaler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; neandertaleren, neandertalere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
neandertaleren
ubestemt form flertall
neandertalere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nea´ndərtalər], [neandərta:´lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Neandertaler 'person fra Neandertal', avledet av stedsnavnet Neandertal, etter stedet ved Düsseldorf i Tyskland hvor de første fossilene ble funnet i 1856; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
paleontologi, zoologi
SITATER
  • halspyntens oprinnelse stammer fra dengang da en av de såkalte neanderthalere hengte et halsbånd av dyretenner om sin hals
     (A-magasinet 30.07.1932/10 Johan Falck-Andersen)
  • overført
     
    Anders Lange var propagandist og egentlig en utdødd mennesketype – en slags politisk neandertaler
     (Christian Christensen Mitt hode på et fat 31 1980)
  • neandertalerne var sterkere og mer muskuløse enn oss
     (Marte Roa Syvertsen Menneskehjernen 21 2021)