Det Norske Akademis Ordbok

navnkjent

navnkjent 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 som mange kjenner navnet på
; kjent av navn
; berømt
SITATER
  • den tiden var De jo ikke så navnkendt, som De nu skal være ble’t
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 41 1899)
  • [det] taltes i vore dale meget om tre lappebrødre som var vidt navnkjendte
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 180 1919)