Det Norske Akademis Ordbok

navngjeten

navngjeten 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLnavngjetent, navngjetne
nøytrum
navngjetent
flertall
navngjetne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na`vnjet(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd av norrønt getinn, perfektum partisipp av geta i betydningen 'nevne, omtale'
BETYDNING OG BRUK
kjent
; berømt
 | jf. navnspurt
SITATER
  • den navngjetne spillemand, Ole Haugen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 420)
  • han som var en navngjeten skiløper og klyver
     (Sigrid Undset Jenny 113 1911)
  • han var slik navngjeten Lofotseglar
     (Johan Bojer Samlede verker V 34)
  • de navngjetneste hester
     (Sigrid Undset Husfrue 10 1921)
  • navngjetet
     (Hans E. Kinck Ungt folk 105 1924)
  • denne historien begynner den navngjetne dagen da K.I.K. slo Borås i seriemesterskapet i bandy 7–1
     (Torolf Elster Historien om Gottlob 45 1941)
  • den store og navngjetne bjørnejeger Holm Hansøn Ekeberg
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 15 1964)
  • Hanna Winsnes var blitt en navngjeten mester i husstellfaget
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 254 2000)