Det Norske Akademis Ordbok

navigasjon

navigasjon 
substantiv
BØYNINGen; navigasjonen, navigasjoner
UTTALE[navigaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin navigatio (genitiv navigationis), verbalsubstantiv til navigare, se navigere
BETYDNING OG BRUK
1 
kunsten å navigere
; lære(n) om navigering
SITATER
  • skibsbygningskunsten, navigationen, er den tidsalderens triumf?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 206)
  • et kronometer som tålte bevegelsene om bord på et skip, en av datidens store utfordringer hva gjaldt navigasjon
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • et par mann som hadde en smule greie på navigasjon, sørget for å korrigere kompasset
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
2 
overført, sjelden
 det å finne frem
 | jf. navigere
3 
IT
 det å navigere
SITAT
  • du har tydeligvis foretatt en større navigasjon gjennom glossy internettartikler
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)