nave verb BØYNINGnavet, navet, naving preteritum navet perfektum partisipp navet verbalsubstantiv naving UTTALE[na:`və] ETYMOLOGI jf. norrønt preteritum hnóf 'hugget, skar (hodet av)' BETYDNING OG BRUK dialektalt topphugge trær for å høste løv (til fôr) | jf. nave (substantiv)
