nautilus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nautilusen, nautiluser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nautilusen
ubestemt form flertall
nautiluser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[næu´tilus]
ETYMOLOGI
via latin nautilus, fra gresk nautilos, grunnbetydning 'sjømann', avledet av naus 'skip'
BETYDNING OG BRUK
zoologi