Det Norske Akademis Ordbok

nautiker

nautiker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; nautikeren, nautikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nautikeren
ubestemt form flertall
nautikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[næu´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Nautiker, etter gresk nautikos 'sjøkyndig'; se nautisk; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjøkyndig, navigasjonskyndig person
; fagperson i nautikk