nauruer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; naurueren, nauruere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
naurueren
ubestemt form flertall
nauruere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na-u:´ruər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Nauru med
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
innbygger av, person fra Nauru (øyrepublikk i det sørlige
Stillehavet)