Det Norske Akademis Ordbok

naturskjønnhet

naturskjønnhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen avledet av naturskjønn med suffikset -het; i denne betydningen jf. skjønnhet
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være naturskjønn eller naturlig skjønn
; skjønnhet i naturen
SITATER
  • naturskjønnhet kan ikke flyttes
     (A-magasinet 01.12.1927/3)
  • Lisbet hadde … begynt å gå lange turer og var hver dag kommet hjem fylt av naturskjønnhet og frisk luft
     (Torolf Elster Muren 73 1954)
  • hovedpersonen Annie har reist fra byen fylt av forventning om naturskjønnhet, ro og mulighetene for et annet liv
     (Bernhard Ellefsen Det som går tapt 186 2022)
2 
person som er naturlig skjønn, vakker
SITAT
  • mange norske jenter … ville bli sett på som naturskjønnheter
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 8 1989)