Det Norske Akademis Ordbok

nasker

nasker 
substantiv
BØYNINGen; naskeren, naskere
UTTALE[na`skər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av naske med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som nasker
SITATER
  • en elendig nasker og lommetyv
     (Arne Garborg Trætte Mænd 52 1891)
  • hvis noen ungdom er tatt i naskeri, blir alle ungdommer potensielle naskere
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)