Det Norske Akademis Ordbok

nasireer

nasireer 
substantiv
BØYNINGen; nasireeren, nasireere
UTTALE[nasire:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til hebraisk 'adskilt, innviet'; jf. tysk Nasiräer, engelsk nazirite; jf. også suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk
 israelitt som har viet sitt liv til Gud med løfte om å avholde seg fra å drikke vin, om å la håret vokse og om å unngå berøring med lik
SITAT
  • så lenge han er nasireer, skal han ikke spise noe som kommer fra vinstokken
     (4 Mos 6,4)