Det Norske Akademis Ordbok

nasireer

nasireer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; nasireeren, nasireere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nasireeren
ubestemt form flertall
nasireere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nasire:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til hebraisk 'adskilt, innviet'; jf. tysk Nasiräer, engelsk nazirite; jf. også suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk
 israelitt som har viet sitt liv til Gud med løfte om å avholde seg fra å drikke vin, om å la håret vokse og om å unngå berøring med lik
SITAT
  • så lenge han er nasireer, skal han ikke spise noe som kommer fra vinstokken
     (4 Mos 6,4)